Bærekraft på europeisk vis
EUs Corporate Sustainability Due Diligence (CSDD) direktiv er ansvarlig næringsliv på europeisk vis. Bare ikke glem rettighetshaverne, lyder det fra FN.
EUs due diligence-direktiv er et lovforslag som krever at selskaper gjennomfører nøye undersøkelser av sine leverandørkjeder for å identifisere og håndtere risikoer knyttet til menneskerettigheter og miljø.
Formålet med EUs due diligence-direktiv er å fremme bærekraftig praksis og beskytte menneskerettigheter og miljøet. Ved å kreve at selskaper gjennomfører grundige undersøkelser av sine leverandørkjeder, vil direktivet bidra til å identifisere og håndtere risikoer som kan oppstå gjennom hele forsyningskjeden.
Kravet vil innebære å gjennomføre risikovurderinger, implementere tiltak for å forhindre brudd på menneskerettigheter og miljøstandarder, og rapportere på tiltak.
Selskaper som ikke overholder direktivet, kan bli pålagt sanksjoner og bøter.
Tilsvarende den norske åpenhetsloven bygger EUs due diligence-direktiv på internasjonale rammeverk for ansvarlig næringsliv. Både den norske åpenhetsloven og forslaget fra EU hensyntar forpliktelsen til interessentdialog. Interessentdialog er enkelt forklart kravet om å innhente informasjon fra rettighetshaverne, lytte til informasjonen og innarbeide informasjonen innhentet og hensynene i forretningsdriften, og videreformidle til rettighetshaverne hvordan hensynene er og blir ivaretatt.
Interessentdialog er hovedingrediensen i en aktsomhetsvurdering. Uten interessentdialog vil det ikke være mulig å gjennomføre ansvarlige vurderinger som hensyntar menneske og samfunn rundt. Samtidig oppleves kravet om interessentdialog som utfordrende og næringslivet møter ofte utfordringer med å involvere korrekte talspersoner i prosessen.
En av de mest utsatte gruppene av menneskerettighetsforkjempere og rettighetshavere forblir samtidig miljø- og klimaaktivister. Den siste rapporten fra NGO Global Witness dokumenterte at hele 177 miljøaktivister ble drept i 2022.
Det haster å involvere også klima- og miljøaktivister i prosessene. Fra FNs bord er signalet klart. Ethvert lovforslag må også forplikte næringslivet til å lytte til rettighetshaverne. Og ikke bare lytte. Også beskytte dem. Og den som ikke evner beskytte, må miste finansieringsgrunnlaget.
For mange næringslivsaktører vil tydeligere forpliktelser til interessentdialog være gunstig. Tydeligere forpliktelser gir et mer robust veikart for hvordan kartlegge og håndetere risiko. Og bedre risikohåndtering, særlig i utsatte prosjektet, vil kunne gi gi selskaper og prosjektet den nødvendige "license to operate".
EUs due diligence-direktiv har flere fordeler. For det første vil det bidra til å beskytte menneskerettigheter og miljøet ved å sikre at selskaper tar ansvar for hele verdikjeden. Direktivet vil også gi mer gjennomsiktighet og ansvarlighet i næringslivet, noe som kan styrke tilliten til selskaper og deres produkter eller tjenester.
Det er imidlertid også noen bekymringer knyttet til implementeringen. Noen selskaper frykter at det kan være kostbart og tidkrevende å gjennomføre nødvendige undersøkelser og tiltak. Det er også bekymringer om risiko for manglende harmonisering av regler på tvers av EU-landene, noe som kan føre til ujevn implementering og konkurransetap for noen selskaper. Hvordan plikten til å hensynta rettighetshavere er også fortsatt uklart. Bekymringen er at uten involvering av menneskerettighetsforkjempere og forståelse for nøkkelrollen de spiller vil aldri direktivet kunne nå sitt formål.